Hvorfor er tagging et problem?

I Oslo bruker vi ordet tagging for all slags graffiti, fordi størstedelen av befolkningen oppfatter ordet som en felles betegnelse.

Fenomenet tagging kom til Norge i begynnelsen av 1980-årene. Siden dengang er det blitt laget hundretusenvis av tags rundt omkring i Oslo. Det ligger i taggingens natur at det skal tagges på synlige steder. Det tagges på fasader, murer, gjerder, buss- og trikkeholdeplasser, broer, underganger, utenpå og inni T-banevogner osv.

Selv synes taggerne dette er fint. Problemet er at de aller fleste andre synes tagging er stygt, spesielt når det dreier seg om store mengder - slik tilfellet er blitt mange steder i Oslo.

Dersom taggingen ikke fjernes, skapes det fort et inntrykk av forfall og forslumming. Vi ser mange eksempler på at det kastes mer søppel på fortauet der fasadene er dominert av tagging og manglende vedlikehold.

Både private, kommunale og statlige interesser rammes av tagging. Hvert år koster fjerning av tagging mange hundre millioner kroner.


Løser egne taggevegger problemet?  
Mange lurer på hvorfor ikke kommunen gir taggerne egne vegger, der de kan tagge lovlig. Svaret er at det har vært forsøkt, med det resultat at taggingen i naboområdet økte betydelig.

Det viser seg også at lovlige taggevegger fungerer som rekrutteringssted og øvingsplass for barn og ungdom. I tillegg ble taggeveggenes eksistens benyttet som "alibi" for de som ble tatt med spraybokser på seg.